Barn og spikking

Kunst og håndverk har på mange måter blitt et mer estetisk fag enn et praktisk fag. Museumsbesøk og teori har hos mange overtatt store deler av faget, og dette mener jeg kan være dumt. Barn trenger å lære seg håndverk, og forberede seg på et praktisk arbeidsliv. Mange barn vil i framtiden jobbe i slike yrker, og hvorfor skal ikke dette fokuseres på også i skolen? I tillegg er dette et fag hvor mange barn kan blomstre, fordi de kanskje opplever utfordringer i de mer teoritunge fagene.

Sløyd er en viktig del av kunst og håndverk-faget, og kan bidra til at mange elever føler mestring og stolthet i faget. Barn er kreative av natur, og dette må man forsøke å opprettholde så godt det lar seg gjøre. Med treverk kan barn lage utrolig mange spennende kunstverk, både pyntegjenstander, men også bruksgjenstander som kan gjøre dem motiverte fordi de ser en større mening i det.
I en sløyd-sal finnes det mange gøyale ting å holde på med, og verktøy og maskiner kan gjøre barna interesserte og nysgjerrige. Å lære barn å håndtere ulike verktøy og maskiner, bidrar til motorisk utvikling, større håndverks-ferdigheter, og en forståelse for forsiktighet, HMS ol.

Når man skal innføre spikking til barn, er sikkerhetstiltakene viktig å være klar over. Barn skal arbeide med skape kniver, og å gjennomgå ulike former for grep, regler og forsiktighet er nødvendig. Barna kan få plastre fingrene på forhånd, få kniver med fingerstopp, rommet må settes opp slik at man som lærer har full oversikt over alle, og å introdusere dette på en ordentlig måte på forhånd bidrar til en mer sikker undervisning. I innføringen er det visse regler elevene MÅ lære seg, og når disse gjennomgås må man instruere og hjelpe dem igang. Man skal sitte i ro, aldri spikke mot noen andre, alltid spikke FRA deg, ha respekt for at kniven ikke er et leketøy osv. Akkurat når man holder på med slike verktøy er det viktig at reglene er strenge, og at konsekvensene for misbruk blir vedlikeholdt. Det kan også være nødvendig å innhente assistenter, som kan bistå i undervisningen. Sløyd kan, iallefall for de minste alderstrinnene, kreve mye oppfølging og hjelp, og for å unngå både venting og død-tid, er det viktig med flere hjelpende hender. Dette varierer jo naturligvis med hvor avanserte oppgaver som gis.

Det finnes mange ulike produkter barn kan lage i sløyden, og det kan tilpasses til alle alderstrinn. Småskoletrinnene kan for eksempel lage båter i tre, sprettert, små krakker, eller skjærefjøler. De litt eldre kan få større utfordringer som trekopper, kniver, bokser og dekorering med utskjæringer. Når det kommer til hvilke krav du setter, tror jeg det viktigste er at elevene får prøve seg fram og kanskje selv komme med hvilke krav de tror er nødvendige. Å forvente at alle skal sitte i timevis med pussepapir, er en dårlig tanke. Iallefall vil ikke dette være ideelt for enhver elev. Her må man tilpasse litt etter elevens utgangspunkt. Tid er også en faktor. Skal de lage enkle skjærefjøler, krever ikke dette innmari lang tid, mens en trekopp eller båt vil ta atskillig flere timer. Det er mulig å gjøre dette til et lengre prosjekt.

Spikking kan innføres til elevene så tidlig så mulig, og ved å bruke sløydsalen ved jevne mellomrom, vil elevene kunne utvikle seg til å produsere mange spennende ting. Treverk er ikke så vanskelig å få tak i, og å investere i noen enkle, gode verktøy vil gi mange kreative sløyd-timer flere år framover. Det kan ta både tid og tålmodighet å arbeide med mange barn på et verksted med både farlige og interessante verktøy, men med god innføring og riktig innstilling er sløyd et fantastisk bidrag til skolehverdagen.

Arbeidskrav i spikking

Tiden mot eksamener går fort, og det er mye som står på tapetet. Med både barn, skolearbeid og 3 ulike jobber ved siden av, kjenner man at denne perioden virkelig tar på! Det skal bli godt å få alt overstått. Året med kunst og håndverk har vært veldig spennende og lærerikt, og det blir litt trist å skulle være ferdig med det faktisk. Det har vært mange utfordringer som har gitt meg så utrolig mye å ta med videre. Har lært vannvittig mye nytt! Har fått erfaring med å sy min egen luhkka, blitt en bedre tegner, fått malt, jobbet med leire og ikke minst dette siste arbeidskravet; spikking. Her har jeg virkelig fått arbeidet mye, og er veldig stolt av at jeg faktisk har fått til dette. Dog ikke alene, har fått veldig mye veiledning fra min far, som har mye erfaring med dette. Det var veldig koselig å arbeide med dette sammen med han. Far-datter tid har det blitt lite av i voksen alder, men dette kunne vi liksom gjøre sammen. Bilder sier mer enn alt, så under slenger jeg rett og slett ut et bildedryss med mitt spikkeprosjekt. 

Jeg fikk først en treknoll å arbeide med, men den visste seg etterhvert å være et ganske dårlig utgangspunkt. Min far fant fram flere ulike jeg kunne velge mellom, og arbeidet med å forme startet. 

Etter å ha valgt ut et stykke tre, var det bare å få erfaring med saging. Brukte båndsag for å sage til en form som utgangspunkt.

Når vi hadde sagd en noenlunde ok form (måtte selvfølgelig få pappahjelp med sagen), tegnet jeg opp slik jeg ønsket at formen skulle være. Nå var det bare å begynne å spikke slik at formen ble enda mer lignende en kopp.

Når formen var klar boret vi mange små hull, slik at det skulle være enklere å hule ut innsiden av koppen.

Her har vi boret mange hull, for å så begynne å hule ut. 

Pappa hadde heldigvis mye utstyr, så det var bare å sette igang med arbeidet. Her har jeg hult ut ganske mye, og det meste av grovarbeidet er gjort. 

Det ble noen timer med spikking og pussing, vannvittig mye mer arbeid enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Men så utrolig gøy å gjøre slikt arbeid.

Jeg og pussepapiret fikk noen gode økter sammen, og underveis måtte jeg hele tiden oppdatere min far. Han var meget på meg i dette arbeidet, han var utrolig opptatt av at jeg skulle få til et godt stykke arbeid. (Ikke bare å kjimse av trearbeid).

Denne koppen (som forsåvidt ikke er ferdigstilt enda) har gitt meg mye lærdom, og det har vært veldig gøy! Det står respekt av folk som arbeider med slikt, for dette tar absolutt mye tid, og krever nøysomhet. Koppen er ferdig pusset, med pussepapir i både 60, 80, 100, 150, 240 og 400 😅😅 Koppen er skylt i vann, og det som gjenstår nå er dekorering (utskjæringer), og olje. Når dette er gjort skal jeg være meget fornøyd, og dette (ved siden av luhkkaen), er noe av det jeg er mest stolt av å ha gjort!

Ferdig brent!

Etter mye arbeid generelt med leire, og ferdigstilling av selve arbeidskravet, er nå produktene glaserte og brente. Det var meget spennende å se hvordan resultatet ble! Det var utrolig gøy å få erfaring i å arbeide med leire, og det er definitivt noe som blir gøy å kunne gjøre sammen med elever. Det har vært litt av en prosess, både på godt og vondt. Det var vanskeligere enn jeg trodde, og det var viktig å jobbe sakte fort 😅 Under kommer det bilder av to av mine ferdige produkter, og litt av arbeidet.

En som er meget fornøyd med å røre rundt i glasuren. Det er meget viktig å være nøye i blandeprosessen. Det skal være godt blandet sammen, det skal ikke røres inn luft i blandingen og man må måle tettheten på glasuren 

Her er det ferdige resultatet av arbeidskravet. Fotballskålen ble blank, og litt ujevn 😅

Laget en statue av en kvinnekropp, dyppet den i en gråaktig farge. Den ble noe annerledes enn jeg hadde sett for meg, men gøy å prøve!

Å arbeide med leire - Småskolebarn

Arbeid med leire er både en gøyal, lærerik og kreativ prosess, og er noe som absolutt hører hjemme å gjøre sammen med småskolebarn. Allikevel er dette et arbeid som krever at du forbereder deg godt som lærer, og at elevene får en ordentlig innføring. Læreplanverket Kunnskapsløftet sier at elever etter 2. årstrinn skal lage enkle gjenstander i leire, og dette vil være fantastisk å gjennomføre sammen med denne aldersgruppen.

Barn og leire
Søle, leire og barn hører sammen. Barn har kanskje alltid lekt med leire eller sand, laget sølekaker og kost seg. Å føre dette inn i skolen vil garantert være en suksess. Før man begynner å arbeide med leire, kan man høre med barna hva de forbinder med leire. Mange vil kanskje tenke på nemlig dette, leirkaker, søl og lek. Hva med å ta med barna ut for å lete etter leire? Man kan finne ulike typer leire, og kanskje kan man tvinne dette inn i flere andre fag. Måle opp, blande, finne ut hva leire er laget av, gå ut på en ekskursjon sammen med elevene og la de få grave etter leire. Ute i naturen kan de få vasse i både små elver og i fjæra, og prøve å lage skulpturer av leiren som er der. Når man sitter rundt bålet kan man sammen med elevene snakke om hva leire er, at det finnes ulike typer leire og hvordan man jobber med den. Når elevene får kjenne på leiren får de brukt sansene sine, og de får utviklet både grov- og fin motorikken. De kan kjenne etter sandkorn, blande leiren med vann, og allerede her starte en idemyldring rundt hva man kan produsere. Barn er naturlig kreative, og de liker å uttrykke seg. Gjennom kunst generelt kan barn få til ganske mye. Det fine med leire og keramikk er at det ikke er så mye rett og galt, kun deres kreativitet blir satt på prøve. 

Hva er viktig å tenke på?
Når man starter med en slik prosess er det viktig å være godt forberedt, og ha satt seg inn i hvilke muligheter man har på forhånd. Har vi penger til å handle inn det vi trenger? Hva har vi fra før av som kan være nyttig å bruke? Som lærer må man lese seg opp på ulike typer leire, finne ut hvordan de føles å jobbe med, tørketid, hvilke utstyr som er tilgjengelig osv. Har skolen ovn til å brenne, skal man brenne på bål eller bruke selv-herdende leire?

Noe som også kan være viktig å tenke på på forhånd er hvilke forventninger og krav man skal stille elevene. Skal de få "leke" fritt, eller skal det være klare rammer? Hva vil du oppnå med arbeidet, hva skal de sitte igjen med? Det kan også være nyttig å være forberedt på at det vil være en del søl, og at det må være rom for både latter og skitne klær.

Det kan være nyttig å være flere lærere når man skal arbeide med leire, hvis dette er mulig. Naturligvis avhenger dette av antallet elever man har. Det kan eventuelt være hensiktsmessig å dele klassen inn i mindre grupper, slik at man er sikker på at alle elevene får hjelp og en ordentlig innføring.

Hva kan man lage?
Det finnes utallige gjenstander elevene kan lage ut av leiren, og her er det viktig å være åpen for elevenes ideer. Naturligvis vil det å arbeide med leire sammen med 2. trinns elever bære preg av nettopp det, deres alder. Man må huske at som lærer må man ha stor takhøyde for elevenes kreativitet. Jeg tenker at som en start er det viktig å ikke låse elevene til noen spesifikke ideer, man la de få komme med sine egne tanker. Disse tankene kan man vurdere videre sammen med dem. Er det mulig å lage en dinosaur som er 1 meter høy? Hva vil være reelt å få til? Her tror jeg de vil kunne reflektere mye selv, og også komme fram til hvilke figurer som er mulig å få til. Når de arbeider fritt med leire kan de få prøve mange ulike metoder. De kan kjevle, skjære ut figurer, lage hull, hule ut, lime sammen og lage mønstre. Rett og slett gjøre seg sine egne erfaringer rundt hvordan leiren reagere og oppfører seg når man holder på med den.

Det er også mulig å arbeide med temaet rundt ulike høytider, slik at de kan lage noe som representerer dette. Feks. kan de lage julepynt som kan henges på tre, lysholdere med julemotiver, eller påskepynt. Dersom de arbeider temabasert kan man vise elevene bilder av produkter, eller ha laget noe på forhånd som de kan se etter. Det er viktig å tenke på at dersom man gjør dette, vil mange låse seg til dine ideer og ikke klare å tenke utenfor boksen. Det kan også være frustrerende for noen å ikke få til et nøyaktig likt produkt som det du har med deg. Allikevel er dette gode øvelser for motorikk, koordinasjon, problemløsning og fokusering.

Å jobbe med leire er som nevnt noe som faller barn naturlig, og som jeg tror vil være både spennende og gøy for alle elever, gutter som jenter. Her vil det være rom for alles "nivå" og man kan arbeide etter sine egne forutsetninger. Med god hjelp og riktig innføring vil dette være lærerikt og gøyalt, og gi elevene masse erfaring og utvikling.

Arbeidskrav - Leire

Denne periodens arbeidskrav skulle inneholde arbeid med leire, rettere sagt; Å fortelle med leire. I samlingen gikk vi igjennom ulike typer leire, gjorde noen utprøvinger og fikk lov å slå oss løs i kreativiteten. Denne samlingen ble noe amputert for meg denne gangen, fordi jeg hadde en kraftig influensa. Dette gjorde at jeg ikke fikk jobbet så veldig mye, og det var utrolig kjedelig. Allikevel fikk jeg gjort noen erfaringer, og startet en tankeprosess i forhold til arbeidskravet. 

Min erfaring etter å ha arbeidet med ulike utprøvinger på samling er at det var vanskeligere å arbeide med enn jeg trodde. Leiren tørket raskt, og tingene jeg lagde fikk små sprekker. Trodde før at man skulle bruke mye vann når man arbeidet med leire, men dette kan resultere i at produktene sprekker mer under steking. Tidligere erfaring med leire og keramikk er heller dårlig, kan kun minnes å ha laget askebeger på skolen i min ungdomstid. Det var også ganske mye å tenke på når man holdt på med leiren, blant annet å pakke inn leiren i plast underveis. Både leiren man skal bruke senere, men også den du faktisk holder på med. Tørkeprosessen er også viktig å holde styr på, at den ikke skal pakkes for godt inn, ikke tørke for fort osv.

Produktet jeg valgte å produsere gjennom dette arbeidskravet var en skål. Jeg ønsket et produkt jeg kunne bruke til noe etter at det var ferdig, og hvem trenger ikke en flott skål til potetgullhelgen? Formen eller gjenstanden skulle representere noe i livet mitt, og en skålform kunne være et godt utgangspunkt. Skålen ble laget som en fotball, og det er også dette hovedpoenget i historien skålen forteller. Jeg har vært sammen med min mann i 12 år, og selv om det kanskje høres klisjé ut var det gjennom fotball vi traff hverandre. Han spilte fotball, og jeg var engasjert i lokalklubben gjennom mange år. Da vi traff hverandre sto jeg i kafeen under fotballkamp, og som ung jente ble jeg selvfølgelig forelsket i denne herremannen. Fotball har vært en del av vårt liv så lenge vi har vært sammen. Vi "utdannet" oss etterhvert til fotballdommere begge to, og holdt på med dette i flere år. Per idag er vi også begge engasjerte i fotball sammen med barna våre, og vi har også en felles interesse i engelsk fotball. Vi har reist sammen og sett på fotball i England, og er begge plassert foran tv når det spilles kamper. Fotball er med andre ord en stor del av vårt liv, det som førte oss sammen og det som også idag er en felles "plattform".

Skålen i seg selv er formet som en halv fotball, naturligvis fordi den skal brukes som en skål.

Jeg har gjort utskjæringer slik at den får uttrykket fra en fotball, nemlig med de diamantformede delene jeg har "limt" på. Disse har jeg også malt med sort begitning (?), som altså er farget leire. Det var vanskelig å få diamantene til å gå helt opp, og den ble kanskje ikke helt slik jeg hadde sett for meg på forhånd. Det var vanskelig å arbeide med leiren, den ble tynnere noen steder, den tørket og sprakk, og symmetrisk ble den så absolutt ikke. Men, jeg har gjort det beste jeg kunne foreløpig, og selvgjort er vel velgjort 😉 Regner med resultatet kunne vært bedre om jeg lagde ennå en skål!

Bilder av skålen når den er stekt og klar kommer senere!

Keramikk

  Da var det på tide med samling igjen, og denne gangen var det leire og keramikk på gang! Veldig mange år siden jeg holdt på med dette, så det satt ikke så godt i fingrene for å si det sånn. Veldig gøy å prøve dette igjen, men det krever hurtig tålmodighet 😂 

Det var spesielt å jobbe med denne massen, det tørket raskere enn jeg trodde og sprakk fort. 

Første prøverunde skulle brukes til å lage en maske med inspirasjon fra Kimmy Cantrell, som igjen tydelig er inspirert av Picasso. En av mine favorittkunstnere forresten. Vi kjevlet og skar ut ulike deler. 

Vi malte figurene med leirfarge når de ikke var fuktige lengre, og dette gav figuren et nytt liv.

Her er Kristins flotte figur 😁 ble ganske mange stilige masker når alle var ferdige!

Imorgen skal vi fortsette med noen flere figurer, og jeg har noen ting stående til tørking som skal stekes imorgen. Det blir spennende å se hvordan de blir til slutt!

Arbeidskrav; Kunsthistorie

Overtakelses-praksis overstått og vinterferien er på hell, nå er det på tide å gjøre seg klar for skolehverdagen igjen! Da er det like greit å kjøre rett på med arbeidskrav i kunst og håndverk, og denne gangen er det kunsthistorie som skal i ilden. Spennende å lese om, og gøy å se hvor alt det vi finner rundt oss i dag faktisk stammer fra.

I dette arbeidskravet skulle vi ha en skriftlig oppgave som omhandlet kunst og kulturhistorie. Når valget om hvilken epoke jeg skulle sette meg inn i kom, falt det raskt på Rokokko. Dels fordi ordet i seg selv klinger ganske godt, men kanskje aller mest fordi det er en epoke det ikke (etter mine erindringer) læres eller snakkes så mye om. Allikevel er dette en stilepoke har satt sine spor både i Norge og resten av verden. 

Rokokkoen kom i størst grad fram i interiør og dekorasjoner, men det finnes også mange bygninger som bærer preg av denne stilen. Typisk for rokokko er asymmetriske former, lyse og lette farger og mange detaljer. Det finnes i dag flere bygninger her til lands som bærer preg av Rokokkoen, i tillegg til at rosemalerier som vi kjenner godt til også stammer fra denne tiden. 

Det finnes mye flott interiør som stammer fra rokokkoen. Det ble flere lette, små møbler, blanke parkettgulv og lyse flater. Mange bygninger har et interiør i rokokkostil, ikke bare i utlandet men også i Norge. 

Maleriene på denne tiden bar preg av duse pastellfarger, med naturalistiske motiv. Motivene kunne gjerne være erotiske, og dette kunne forstås som at følelser som begjør, lyst og forelskelse også var viktige, helt i kontrast til tidligere tider. De ledende rokokko-malerne regnes blant andre som Jean Antoine Watteau, Francois Boucher, Jean-Honoré Fragonard, og Jean-Baptiste Siméon Chardin.